av Ove Jakobsen
Klimaet er i endring, isen smelter, en million arter står overfor utryddelse, vi endrer økologiske balanser på uforutsigbare måter og urettferdigheten øker. Oppdaterte forskningsrapporter viser på en overbevisende måte at problemene øker i negativ retning til tross for at «det grønne skiftet» og «bærekraftig utvikling» har hatt en sentral plass i offentligheten i flere tiår. Det kreves åpenbart mer enn fine ord og gode intensjoner.
Ifølge Thomas Piketty har samfunnet i et langsiktig perspektiv lenge beveget seg mot en mer rettferdig fordeling av økonomiske goder, reduksjon av rase- og kjønnsforskjeller, bedre tilgang til helsetjenester, utdanning til flere og styrkede demokratiske rettigheter. Samtidig viser han at utviklingen etter 1980 har akselerert i negativ retning. Ikke minst har urettferdigheten økt dramatisk.
På samme måte som Piketty viser Tim Jackson i Post Growth (2021) til en negativ utvikling siden 1980-tallet. Dette var en periode med radikale reformer i form av økende privatisering og dereguleringer. Jackson argumenterer for at dette er endringer som har ført til at ulikhetene er større, gjelden har økt, fedme og livsstilssykdommer har akselerert og angst- og selvmordstallene er mangedoblet. Piketty og Jackson er i dag blant de mange som konkluderer med at utviklingen har aktualisert behovet for en radikalt ny økonomisk teori og praksis.
Hvorfor denne boka?
Denne boken inneholder 55 artikler publisert i Cultura banks tidsskrift Pengevirke i perioden 2008 til 2023. Alle artiklene foreligger slik de er publisert i Pengevirke. For å gi en helhetlig forståelse av de komplekse utfordringene vi står overfor, omhandler artiklene forskere og sentrale forfattere innenfor mange ulike fagområder. I tillegg til økonomi trekkes det på samfunnsfag, biologi og økologi, fysikk og filosofi, pedagogikk og psykologi, kunst og religion. De som omtales representerer ulike kulturer og historiske epoker. Det er også rimelig fordeling i alder og kjønn. Bidragene viser på den ene siden mangfoldet i problemforståelse og løsninger, samtidig tydeliggjøres grunnleggende verdier og prinsipper som det hersker utbredt enighet om.
Tilbakemeldinger fra leserne av Pengevirke har vist behovet for en lett tilgjengelig oversikt over tanker, ideer, begreper, teorier, modeller og praktiske eksempler som belyser årsakene bak, og som foreslår løsninger på utfordringene samfunnet står overfor både globalt, nasjonalt og lokalt.
Formålet med boken er derfor å gi en bred oversikt over perspektiver på, og konkrete løsninger for bærekraftig økonomi og samfunnsutvikling. Alle artiklene inspirerer på forskjellige måter til endret praksis på ulike nivåer og samfunnsområder. Boken er også rettet mot å etablere forståelse for både fellestrekk og mangfold i økologisk økonomi.
Radikalt ny økonomi
Radikal brukes i politikken ofte om personer, bevegelser og organisasjoner som ønsker store og raske endringer av sosiale, politiske og økonomiske forhold. I denne boken er den opprinnelige betydningen av radikal viktigst, det vil si å gå til bunns i en sak. Utviklingen fra de tidligste artiklene til de som er publisert de siste årene, viser med all tydelighet at det er behov for en overgang fra kvantitativ vekst til kvalitativ utvikling. Dette er begrunnet med at eksponentiell vekst på en klode som ikke vokser er umulig.
Selv om utfordringene knyttet til å forhindre menneskeskapte klimaendringer og utryddelse av fattigdom virker uløselige, viser mange av forfatterne som er representert i boken at det er mulig å snu utviklingen i en positiv retning. Et fellestrekk ved artiklene er at de viser til behovet for en samfunnsutvikling der økonomien bidrar til livskvalitet for mennesker i en levende natur. For å lykkes kreves det imidlertid radikale endringer i tenkning og handling.
Det er et gjennomgående trekk hos forfatterne som er omtalt at det kreves bredt samarbeid og en transdisiplinær tilnærming for å få til radikale endringer. Gjennom dialog og samarbeid kan grensene mellom fag overskrides, og det konstruerte skillet mellom teori og praksis kan oppheves. Vi kan da komme «under overflaten», dvs. videre fra der vi vanligvis befinner oss i diskusjonen av mange dagsaktuelle eksempler og løsninger. Dette gjør det mulig å drøfte de forutsetningene (prinsipper og verdier) som ikke kan observeres direkte. Det kan med andre ord etableres en grunnforståelse som ikke er begrenset av faglige inndelinger. Et fellestrekk ved perspektivene som presenteres, uavhengig av hvilket fagområde forskerne representerer, er at en felles og grunnleggende forståelse av problemene åpner for nye og nødvendige løsninger både på individ-, bedrifts-/organisasjons- og samfunnsnivå.
Det er interessant at forfatterne fra begynnelsen av forrige århundre presenterer både diagnoser og løsninger som i stor grad sammenfaller med de dagsaktuelle bidragene. Det er også̊ tankevekkende at analysene fra 1970- og 1980-tallet som med all tydelighet viste behovet for grunnleggende eller radikale endringer, i liten grad har blitt hensyntatt. Mens vestlige forskere har en tendens til å sette søkelys på systemendringer, er bidragene inspirert av østlig tenkning mer opptatt av å påpeke betydningen av bevissthetsutvikling. Sannsynligvis er svaret at begge tilnærmingene er nødvendige, og at de må utvikles innenfor et transdisiplinært perspektiv.
Fra mekanisk til organisk virkelighet
En nødvendig forutsetning for å utvikle en ny og mer bærekraftig økonomi er at den bygger på en virkelighetsforståelse (modeller) som er i overensstemmelse med den verden vi lever i. Det er med andre ord lett å gå seg vill dersom vi orienterer oss etter et kart som ikke stemmer med virkeligheten. Et viktig utgangspunkt for mange av forfatterne er derfor spørsmålet om hvordan virkeligheten forstås (ontologi). Mange er også̊ opptatt av hvordan vi kan utvikle kunnskap om virkeligheten (epistemologi). Selv om flere diskuterer ontologi eller epistemologi, er det andre som mer indirekte kommenterer disse grunnlagsspørsmålene.
Flere av artiklene påpeker at mange av de problemene vi står overfor skyldes at dagens dominerende økonomiske metodiske tilnærming (paradigme) bygger på en mekanisk forståelse av virkeligheten. Blant forfatterne som omtales er det imidlertid en bred enighet om at kloden er å betrakte som en levende organisme (Gaia-teorien), og at dette bør få dyptgripende konsekvenser for teori og praksis. I et organisk system har alle livsformer egenverdi, samtidig som de er nyttige for hverandre og for helheten.
I konvensjonell økonomisk tenkning og praksis velges de handlingsalternativene som er mest lønnsomme i et kortsiktig perspektiv. Konsekvenser for kommende generasjoner er ikke med. I mange av bidragene argumenteres det derfor for reorientering bort fra å betrakte økonomien som premissgiver for kultur og natur. Tvert imot er utgangspunktet at økologien og samfunnet som må gi rammer for hvilke valg som er mulige i økonomien. En slik endring har så store konsekvenser for vår forståelse av samspillet mellom økologi, samfunn og økonomi at betegnelsen «kopernikansk vending» gir god mening. I en slik endring argumenterer flere av bidragene for at menneskets bevissthet vil utvikles, eller frigjøres, fra å være egosentrisk til å bli økosentrisk.
Kopernikus påpekning av at jorden ikke er verdens sentrum fikk store konsekvenser for forskning og vitenskap. På samme måte vil et skifte i retning av å akseptere at økosystemene definerer økonomiens handlingsrom ha vidtrekkende konsekvenser.
Samarbeidsøkonomi og demokrati
Økologisk økonomi i praksis innebærer som mange av forfatterne er inne på, økt vektlegging av samarbeid vs. konkurranse. For å finne gode løsninger peker mange av artiklene på at samarbeidende nettverk er mer i tråd med naturens økologiske prinsipper enn atomistisk konkurranse. Konsekvensen av dette er at vi i tillegg til å lære om naturen også må lære av naturen. For eksempel hvordan samarbeid og symbioser sikrer både overlevelse og utvikling.
Framfor å tenke på markedet som en kamp om markedsandeler (strategi) er målsetningen innenfor økologisk økonomi at det fremmes løsninger som tjener fellesskapets interesser “partnership approach”.
Relasjonene i slike nettverk preges, som i økosystem, av samspill mellom alle aktører og livsformer. Utviklingen skjer gjennom selvorganiserende og dynamiske prosesser. Økosystemer preget av mangfold har også̊ sterkere motstandskraft og tilpasningsevne til endringer i omgivelsesene enn monokulturer.
Samarbeid kan ifølge Payutto være ekte eller kunstig. Kunstig samarbeid er rettet mot å stå sterkere i konkurranse med andre aktører. Ekte samarbeid innebærer at alle berørte aktører inkluderes i, og blir deltakere i, utviklingen av livskraftige samfunn. Ekte samarbeid styrker relasjoner og tillit og utgjør slik sett kjernen i et levende nærdemokrati.
En bærekraftig økonomi må også sikre fundamentale humanistiske verdier slik de er beskrevet i FNs menneskerettighetserklæring (1948) og 17 bærekraftmål. En bærekraftig økonomi forutsetter sosiale og kulturelle verdier som rettferdighet, frihet, demokrati og medansvar. Gjennom de 55 artiklene drøftes samspillet mellom økologiske rammebetingelser og humanistiske verdier på forskjellige måter. Noen diskuterer disse sammenhengene eksplisitt som for eksempel Schumacher i sin versjon av «Buddhistisk økonomi», Hopfenbeck i beskrivelsen av «Kretsløpsøkonomi», Spash i sin tolkning av «Sosial økologisk økonomi» og Raworths i sin konkretisering av «Smultringøkonomi». Andre vektlegger grunnlagsforståelsen, for eksempel Næss’ «Dyp økologi» og Capras «Systems Theory of Life» som begge trekker interessante konklusjoner med relevans for økonomi og samfunnsutvikling.
Et bærekraftig mangfold
De 55 tekstene har fokus på ulike spørsmål. Noen er rettet mot hva som kreves av næringslivet. Andre er mer opptatt av behovet for endring i individuell livsstil. Det fleste av forfatterne er imidlertid opptatt av hvordan vi som samfunn på ulike nivå kan endre kurs. Dette er for eksempel knyttet til pengenes betydning, ombruk av naturressurser, rettferdig fordeling, borgerlønn, lokal valuta, lokal matproduksjon, lovreguleringer eller begrunnelse av etiske normer og atferd.
Avhengig av hva som settes i sentrum, foreslås ulike benevnelser på en radikalt mer bærekraftig økonomi. Eksempler er «Sacred economy», «Gaveøkonomi», «Sosial økologisk økonomi», «Institusjonell økonomi», «Samarbeidsøkonomi», «Smultringsøkonomi», «Bio-økonomi», «Evolusjonistisk økonomi», «Feministisk økonomi», «Mission economy», «Buddhistisk økonomi», «Kretsløpsøkonomi», og «Deltakende sosialisme». For å forenkle og markere den brede enigheten innenfor de ulike tradisjonene om at økologi er overordnet og må danne rammen for økonomien, brukes her samlebetegnelsen økologisk økonomi. Figuren under viser noen av de mange disipliner som utgjør ulike versjonene av økologisk økonomi.
Figuren viser også at økologisk økonomi er preget av organiske tilnærminger og dette kommer til uttrykk f.eks. som «holistisk», «prosessbasert», «deltakende» eller «bottom-up». Et holistisk perspektiv innebærer for eksempel at utviklingen sees som et samspill mellom mikro-, meso- og makrobetingelser. Bærekraftig økonomisk virksomhet kan derfor ikke på noe nivå overskride økosystemenes tålegrense.
Grønnvasking eller sterk bærekraft
For å gi mening må̊ derfor tiltak ses i sammenheng med de grunnleggende forutsetningene som de bygger på. Mange av artiklene påpeker at resultatet kan bli motsatt av intensjonen dersom tiltak tolkes innenfor det rådende økonomiske paradigmet. Et godt eksempel er sirkulærøkonomi som kan være viktig for å redusere presset på naturen både når det gjelder forbruk av naturressurser og gjennom mengden og kvaliteten av de restproduktene som føres tilbake til økosystemene. Dersom sirkulærøkonomi inngår i og bidrar til å styrke dagens dominerende økonomi, kan resultatet derimot bli det motsatte. Et kjernespørsmål er derfor om sirkulærøkonomien er rettet mot å utvikle bærekraftige kretsløp mellom økonomi, natur og kultur, eller om den ensidig rettes mot økt produksjon og forbruk. Hopfenbeck påpekte for eksempel at en viktig forutsetning for sirkulærøkonomi er at økonomien ikke vokser. I dag er situasjonen imidlertid at veksten i økonomien overskrider gevinsten fra ressursgjenvinning.
Den samme analysen gjelder for delingsøkonomi. Deling av produkter kan føre til redusert press på naturen og en mer rettferdig fordeling av goder. Samtidig kan det være en strategi som utnyttes kommersielt for å bygge omdømme og markedsmakt og bidra til vekst i økonomien. Forfatterne peker også̊ på̊ betydningen av at sosialt entreprenørskap plasseres inn i en økologisk økonomisk kontekst. Grunnlønn til alle kan f.eks. være et middel for å skape vekst i økonomien dersom hensikten er å stimulere etterspørsel etter varer og tjenester (neo-liberalisme). Grunnlønn kan også rettes mot å bidra til å utvikle en mer rettferdig fordeling av goder og gi økt frihet til alle (deltakende sosialisme).
En fellesnevner ved mange av bidragene er at de begrunner hvorfor grønne løsninger «within the rules of the game» i liten grad kan løse dagens utfordringer. Noen av forfatterne (for eksempel Richard Wellford og William Rees) går så langt som å hevde at «grønn økonomi» eller «grønn vekst» forsterker problemene. Ved å sette «moteriktige» ord som «grønn» og «bærekraftig» foran nærmest ethvert fenomen, tåkelegges utfordringene. Resultatet er det som treffende kalles «grønnvasking», ved at små og ubetydelige tiltak fremstilles som store og viktige. Dette er en vanlig strategi for aktører som ønsker et godt omdømme og å påvirke markedet, men som ikke går til bunns i problemene og søker radikale løsninger.
I bokens 55 kapitler blir en rekke konkrete forslag presentert og diskutert innenfor en økologisk økonomisk kontekst. Forslagene er basert på en mer helhetlig problemforståelse og legger grunnlag for bærekraftige løsninger. Med utgangspunkt i artiklene er det derfor mulig å skille mellom tiltak som bygger på en økologisk økonomisk plattform, og «grønnvasking» forankret i dagens dominerende økonomiske paradigme.
Etikk og politikk
Etikk og filantropi er de øverste nivåene i ansvarshierarkiet til Carroll. Etikk kan imidlertid være en strategi (ikke et mål i seg selv) hvor hensikten er å bygge et positivt omdømme for bedriften. Samtidig kan en virksomhets eller et samfunns etikk, ha egenverdi og være forankret i grunnleggende verdier. Verdibasert ledelse kan derfor både tolkes innenfor rammene av en konkurranseøkonomi rettet mot økt markedsmakt, og være forankret i bedriftens eller organisasjonens verdifundament.
Scharmer påpeker at et alvorlig problem er at ledere søker løsninger på dagens utfordringer basert på gårsdagens kunnskap og forståelsesrammer. Samtidig klargjør Piketty at historien viser at det fremfor alt er sosial og politisk mobilisering og eksperimentering med alternative løsninger som skaper endring. Utviklingen utspiller seg derfor ikke alltid slik lærebøker kan få en til å forvente.
Begrepet «Den tredelte bunnlinjen» er særlig interessant i relasjon til skillet mellom sterk og svak bærekraft. Tolket i lys av svak bærekraft er det summen av de tre faktorene; økonomi, samfunn og natur som er viktigst. Sterk bærekraft betyr at natur og samfunn må ivaretas på selvstendig grunnlag. Det innebærer for eksempel at negativ innvirkning på natur eller kulturelle verdier ikke kan kompenseres av positive effekter på økonomien.
I flere av kapitlene blir det diskutert hva som kommer først av «systemendring» eller bevissthetsutvikling i retning av økosentrisme. Bidragene viser at det første innebærer at økonomien går fra å være rammet inn av kvantitativ vekst, konkurranse og strategisk tenkning til kvalitativ utvikling gjennom desentraliserte samarbeidende nettverk. Når det gjelder vår personlige frigjøring skiller for eksempel Næss mellom selv (med liten s) og det utvidede Selv (med stor S).
Veien videre
Til tross for at det i løpet av de siste 50 årene er publisert forskningsrapporter som viser alvoret i situasjonen og det er lansert ulike løsninger på utfordringene, har den negative utviklingen akselerert frem til i dag. Det betyr at det mer enn noen gang haster med å finne nye løsninger.
Det har vist seg at kunnskap og appell til fornuften alene ikke er tilstrekkelig. De 55 bidragene viser behovet for å kommunisere til hele mennesket, inkludert våre verdier og følelser, og betydningen av kommunikasjon gjennom uttrykksformer som teater, film, musikk og billedkunst (Hundertwasser). I en dypere forståelse av problemene dagens samfunn står overfor ligger kimen til ‘The Great Transition’. Dette forutsetter imidlertid en erkjennelse at det finnes realistiske alternativer til dagens dominerende økonomi.
Denne boken er først og fremst skrevet for mennesker som både ønsker kunnskap og inspirasjon fra sentrale forskere og forfattere for å styrke egen innsikt og handlekraft. Og ikke minst for deg som ønsker å ta aktivt del i å forme en mer bærekraftig framtid gjennom lokal praksis, nasjonale prosesser eller på internasjonale arenaer.